Grus

Idag var det grusveidagen.  Grusveier er grusomt – det er igrunnen alt som bør sies om den saken.  Bortsett fra det gikk 72 km fra Jels til Kliplev greit.  På veien lå byen Rødekro som hadde den første kro vi har hatt på hele turen.  Dessverre stod ikke frikadeller med rødkål på menyen.  Nå er det bare to mil igjen av Danmark og Christian har gitt opp.  Men i Tyskland  blir alt annerledes!!  Her er det bare 4-5 km mellom hver liten dorf som har et koselig Gasthaus med halmtak.  Innenfor står Brynhilde med lange lyse fletter og serverer Bratwurst, Schweinenacke og Eisbein mit Sauerkraut und Erbespuree.

I Kliplev strevde vi med å finne overnattingen vi hadde bestilt – det viste seg å være en bondegård utenfor den lille landsby.  Riktig gammeldags og koselig, men uten trådløst internett.  Vi forsøkte å finne en buss til Aabenraa som skal være en koselig gammel havneby med en stor tysk minoritet.  Men i likhet med Norge er kollektivtrafikk et ukjent begrep på landsbygden – så det måtte vi bare gi opp. Vi kjøpte med oss noe håndmad og pastasalat fra Brugsen og spiste i hagen.

Dagens folkeopplysning gjelder mer om Hærvejen:



Ved Pouls Bro - en av de best bevarte på Hærvejen



Denne veien som går fra Viborg til Hamburg, heter Okseveien syd for Frihedsbroen (ved Vejen). Der gikk grensen mellom Tyskland og Danmark til 1920. I Tyskland heter veien Ochsenweg. Den kalles også for Pilgrimsveien selv om det ikke er et offisielt navn. Som navnene tilsier, er dette en vei der man har forflyttet storfe og andre varer, og hvor tropper og pilgrimer har vandret. Den holder seg hele tiden på vannskillet i Jylland og følger landskapet der det gir minst motstand i form av mot- og medbakker og svinger. Jydene fulgte ofte feet sitt helt til de store markedene i Itzehoe og Hamburg i tidlig middelalder. Her byttet de til seg krydder, salt, glass og finere stoffer og smykker. Langs veien finner man merker i form av runestener og tingsteder fra gammelt av, men dessverre ikke frikadeller.