Lørdag-søndag: Breisach – Basel

Vi lot oss lure av tyske sykkelskilt!  Ut av Breisach fulgte vi de blå skiltene med Rhein Radweg, men etterhvert skjønte vi at de gjaldt avstikkeren til Freiburg.  Etter mye om og men, gjennom skogsveier og sumper, fant vi til slutt den rette veien langs Rhinen. Men det var ikke kjekt å oppdage at vi hadde syklet 27 kilometer og nå befant oss 7 km fra utgangspunktet!! Og da vi kom til grensebyen Weil am Rhein, var sykkelstien inn i Sveits sperret. Vi måtte følge bilveien, men det gikk heldigvis greit og vi ble ikke stoppet av grensevaktene. Derfor ble også lørdgens tur til Basel på 90 km - ikke 65 som kartet fortalte. Vi kom frem etter at turistinfoen var stengt, så vi måtte tråle litt etter hotell. Basel er ingen billig by, men vi fant et akseptabelt og sentralt hotell i Kleinbasel som er den delen som ligger på øst/sørsiden av Rhinen. For de som vil vite mer om Basel: http://no.wikipedia.org/wiki/Basel

Søndagen ble brukt til sightseeing med trikk, det var faktisk en trikketur som var anbefalt til dette formålet i en brosjyre på hotellet. Vi fikk også et kort som ga oss gratis og ubegresent adgang til trikker og busser i Basel. Vi fikk reist med en liten passasjerferge som henger i en kabel og blir drevet av strømmen (som er ganske sterk) i elven:

Vi var også på museum og så på resultat av ekspedisjoner fra 18- og 1900-tallet til fjerntliggende steder som Papua New Guinea og Kamerun.  I tillegg har vi tutlet litt rundt og sett mange flotte bygg, bl.a. rådhuset fra som ble påbegynt i 1501:



Rathaus - Basel



Fredag: Freistett – Breisach

Dagen opprant med sol og lite vind. Veien fortsatte på grus oppå og langs diket med et yrende fugleliv. Vi såg hegre, div. typer ender, gjess, svaner og måker og Marit fikk oppleve å se en isfugl (http://no.wikipedia.org/wiki/Isfugl) lette fra bredden av elven. I tillegg så hun en hvit hegre som fløy over vannet i følge med to vanlige grå hegrer. Dette ble dradd i tvil av Christian som akkurat på dette strekket valgte å sykle på bilveien parallellt med diket. Været ble bare bedre og bedre og temperaturen steg så vi kunne sykle i kortermede skjorter og  bare nyte det. Veien på diket langs Rhinen ble etterhvert noe ensformig: Den gikk stort sett rett frem og absolutt flatt med skog på den ene siden og vann på den andre. Vi måtte  bare passe på at vi holdt oss på rett side, Christian ville absolutt ikke over til Frankrike som ligger på andre siden av elven her. 

Motorveibro mellom Tyskland og Frankrike sett fra sykkelveien

Vi hadde et par gode raster og selv om det blåste litt en kort periode, var det stort sett vindstille. En kort periode syklet vi bort fra den merkede veien og fikk litt asfaltdekke, det gjorde at vi klarte å sykle lenger enn noensinne: Dagens etappe ble 107 km og dermed ny rekord! Antakelig kommer den til å bli stående hele turen gjennom.

Før vi startet turen fra Norge sa Christian at det var 30 sykkeldager til Basel. Nå har vi syklet 29 dager og har 67 km igjen til Basel. Det betyr at hans anslag var helt korrekt! Flinke mann :)

Torsdag: Karlsruhe – Freistett

Hier sind wir, zurück am Spuhr. Vel tilbake i Karlsruhe fikk vi hentet syklene som var fikset etter alle kunstens regler. ”Rad & Tat”, som verkstedet heter, kan anbefales til alle som har behov for sykkelverksted i Karlsruhe. De tok seg tid til å hjelpe et par galne nordmenn på tur til Italia. Egentlig hadde de 14 dagers bestillingstid for hele overhalinger, men våre sykler klare de på tre dager!

 

Det var kaldt og litt vått ved starten og som vanlig, var det ikke så lett å finne veien ut av byen. Etter å ha forhørt oss med lokale syklister underveis, fant vi en vei gjennom en skog og ned til Rhinen. Vi syklet på grus på baksiden av diket langs elven og så ikke så mye. Etter 78 km på våte grusveier hadde vi fått nok, og når det i tillegg kom en kraftig regnbyge på vei inn i Freistett og en til like før et hotell, bestemte vi oss for å stoppe der.

Fredag-søndag – Karlsruhe og tilliggende herligheter

Dette ble en fin og forholdsvis kort etappe og sykkelveien gikk delvis langs Rhinen:

Men pga. bygging av nye diker for å kunne ta imot en 200-årsflom, måtte vi sykle en del lenger inne i landet enkelte strekninger - inn og ut av små byer.  Men det var svært interessant å lese opplysningsskilt om hvordan man lager områder der Rhinen kan flomme inn og stoppe ytterligere flom nedover i vassdraget -  Oversømmel­sesområder heter det på tysk: http://de.wikipedia.org/wiki/Hochwasserschutzpolder

Omsyklingen var forøvrig topp merket. Noen skilter viser navn på byer og steder i nærheten og hvor langt det er, andre er bare en grønn pil på hvit bakgrunn som viser når man skal svinge i et kryss eller eventuelt fortsette rett frem. Tyskland er et land med stødig liming – for å bruke et av Stutums favorittuttrykk.

Etterhvert kom vi til Karlsruhe som også var en positiv overraskelse.  Rett nok har den tyske forfatningshøyesterett (som holder til her) nettopp tatt stilling til om EUs redningspakke er i strid med tysk grunnlov (noe den ikke er), så vi kan dessverre ikke bistå der.  Men Karlsruhe er en hyggelig by likevel – en nokså ny by – grunnlagt på 1700-tallet: http://de.wikipedia.org/wiki/Karlsruhe.

(Til deg som følger lenker til Wikipedia: Vi bruker lenker til tysk Wikipedia – den er best på tyske forhold, men du finner også lenke til norsk eller engelsk Wikipedia til venstre i menyen, om du foretrekker andre språk).  Og Karlsruhe er også en trikkeby – det gleder vi (Christian) oss til å utforske.  Særlig linje 5 kan anbefales - det er en veterantrikk i daglig drift!  Den var riktig yndig og litt skjelmsk.

Lørdag fikk Christian jobbe litt mens Marit besøkte slottet som hadde utstilling om Baden i 900 år og i tillegg fikk med seg en utstilling om anvendt kunst med mye jugendstil. Hun fikk også kommet seg helt opp i toppen på slottets tårn og fikk en flott utsikt over byen.

Syklene ble levert til ettersyn og oppgradering slik at de kan holde et par tusen mil til, så søndag har vi vært helt uten sykler. Derfor reiste vi med S-Bahn til Baden Baden og koste oss der i parken langs elven og i rosehagen. Her fikk vi naledning til å være kulturelle igjen da det var en utstilling i Museum Frieder Burda med Ferdinand Léger og HenriLaurens. Et fantastisk bygg som det var en opplevelse bare å se, men også en kjempeflott utstilling. http://www.museum-frieder-burda.de/   

Med dette tar bloggen mcsykkel seg en velfortjent hvil ifb en kort reise til hjemlandet fra mandag til onsdag.  Vi skriver igjen torsdag eller fredag om vi har noe å berette.  Følg med, følg med!

Torsdag: Mannheim – Germersheim

Å finne veien ut av Mannheim var et eventyr, men vi fikk hjelp av en vennlig syklist og kom inn på rett vei etterhvert. Vi hadde sett på kartet at det var en litt større by som het Speyer underveis, og hadde bestemt oss for å ta en pause der. Det var en meget positiv overrraskelse: Byen, som ingen av oss hadde hørt om, har verdens største romerske katedral - et fantastisk flott bygg! (http://de.wikipedia.org/wiki/Speyerer_Dom)

Det var ellers en rekke fine bygg i Speyer som er sentral i tysk middelalderhistorie, og byen kan absolutt anbefales om man er på de kanter i verden. Her et bilde av vestporten:

Vi koste oss i solskinnet (men det var bare 18 grader) før vi fortsatte til nok en ukjent by: Germersheim.  Dette er en gammel festningsby like ved Rhinen og her fant vi et hyggelig lite hotell og en koselig italiensk restaurant med riktig god mat.

Onsdag: Mannheim og Heidelberg

Vi har god tid og hadde hørt at Heidelberg skulle være verdt et besøk , så i dag lot vi syklene stå og tok trikken til Heidelberg, en trikketur på 25 km! Landskapet rundt Mannheim er helt flatt, men da vi nærmet oss Heidelberg, dukket bergene opp.

Etter litt leting fant vi Altstadt og gikk den 1,6 km lange Hauptstrasse - det er den lengste fotgjengersonen i Europa. ( http://rhein-neckar-wiki.de/Hauptstra%C3%9Fe_(Heidelberg) ) Den endte opp foran det gamle rådhuset der bildet av Marit er tatt:

I Heidelberg er det en funiculare bane – just som Fløibanen -  som går opp til slottet og videre til Königsstuhl på 550 moh. Banen er todelt med en moderne del først og så en bane der de har beholdt de gamle vognene fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en gigantisk opplevelse, særlig den gamle delen opp til Königsstuhl.  Som kjent var denne delen av banen stengt ett års tid av sikkerhetsmessige grunner, men etter at vognene ble sendt tl Sveits der understellet ble oppgradert til moderne standard, ble banen åpnet igjen. (http://de.wikipedia.org/wiki/Heidelberger_Bergbahn)

På toppen av banen var det en fantastisk utsikt over Neckar-dalen og det flate slettelandet mellom Neckar og Rhinen, og vi kunne se vestover helt til Frankrike. Und morgen geht es weiter bis nach Karlsruhe, men vi bruker vel to dager.

Mandag og tirsdag– Frankfurt-Mainz-Gernsheim-Worms-Mannheim

Atter en deilig dag med 23 grader og nesten vindstille. Vi syklet først fra Frankfurt langs Main til Mainz som ligger på vestsiden av Rhinen akkurat der Main renner sammen med Rhinen. Sykkelruten både inn i og ut av Frankfurt var idyllisk og lett å finne. Deretter syklet vi på vestsiden av Rhinen i et nydelig vindruelandskap og måtte sjekke høsten som bildet viser (druene var dessverre ikke helt modne enda):

Etter en pause fortsatte vi til en ferge over til østsiden igjen i en liten by som heter Gernsheim.  Der fant vi et dyrt og dårlig hotell, men også en kjempe­koselig uterestaurant ved bredden av Rhinen og med utsikt til fergen:

Her ble vi sittende sammen med et tysk par som hadde syklet meget og også vært på fottur i Jotunheimen.  De var spesielt imponert over de norske turisthyttene der man bare tar den maten man trenger og betaler!  Og Christian fikk høre at han snakker utmerket Deutsch (noe han ikke helt tror selv).

Når vi se bort fra prologen fra Storhaug til Risavika, er dette sykkelturens tjueåttende dag og det er på sin plass med en liten oppsummering:  Vi har opptrådt helt bibelsk og holdt hviledagen hellig – vi har hatt Ruhetag i Vejle, Hamburg, Göttingen og Frankfurt – alltid på en søndag.  Det gir 24 sykkeldager og tilsammen 1555 kilometer, dvs. 64,8 km. pr. sykkeldag.  Etter vår egen mening et rimelig anstendig gjennomsnitt og problemet er at vi kommer for fort frem. 

Tirsdag hadde vi en pause i Worms – der Martin Luther som kjent ble erklært fredløs av Riksdagen i 1521 (http://no.wikipedia.org/wiki/Riksdagen_i_Worms) - før vi fort­satte til Mannheim i 29 grader!! Her var det store konferanser på gang, så på turistinformasjonen fikk vi høre at fra september til desember er det ikke så smart å være så spontane som vi er. Likevel, med god hjelp fra damen på turistinfoen, fant vi et rom på et meget sentralt beliggende hotell og skal bo her i to netter slik at vi kan gjøre en avstikker til Heidelberg.

Lørdag/søndag: Turister i Frankfurt/Rüdesheim/Bingen

Turen fra Altenstadt til Frankfurt var rene sjamøretappen.  Rett nok var det noen stigninger og en bonde som hadde griset til sykkelveien skikkelig, slik at vi måtte vaske syklene og oss selv. Men etterhvert kom vi til Hanau ved Main der det var flott sykkelvei – først på nordsiden og så på sydsiden av elven.  Og fra nord- til sydside var det nok en gang en fergeopplevelse:

Frankfurt er en fin by og på internett hadde Christian funnet et greit hotell med minikjøkken.  Marit forhørte seg på turistinformasjonen og fikk henvisning til et vaskeri som lå ved samme trikkelinje (nr. 11) som hotellet – så nå har vi rene klær igjen.

Søndag var vi turister.  Siden Marit har vært guide på Solaruten og fraktet jærbuer til Bier und Ompamusik langs Rhinen, tok vi tog til Rüdesheim.  Det er en gjennomturistifisert by som var simplere enn Christian hadde forestilt seg, og akkurat slik Marit husket den.  Men det var en kjekk kabelbane opp til et minnesmerke som keiser Wilhelm reiste på slutten av 1800-tallet – Niederwalddenkmal.  Det er ikke så helt ulikt Fridtjof-statuen på Vangsnes i Sogn så vi legger ut lenker til begge:

http://de.wikipedia.org/wiki/Niederwalddenkmal

http://de.wikipedia.org/wiki/Frithjofssage

http://nn.wikipedia.org/wiki/Soga_om_Fridtjov_den_fr%C3%B8kne

Og ikke nok med det.  Det var både bilferge og personferge over til Bingen på andre siden av Rhinen – vi tok begge.  De kulturhistorisk interesserte vil vite at det var her Hildegard von Bingen holdt til på 1100-tallet, og her er lenken til nynorsk Wikipedia:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Hildegard_von_Bingen

Bingen var en koselig by med en nyanlagt Ufer der man kunne flanere og se over til Rüdesheim og vinmarkene på nordsiden, og trafikken på Rhinen.  Langs Uferen var det også kunstnerisk utsmykning, og siden været var fantastisk som vanlig – 22 grader og strålende sol – var alle enige om at det var en flott tur!  Derfor avslutter vi helgens blogg med et bilde fra Bingen som viser vinmarkene langs Rhinen:

Vinmarker ved Rüdesheim

Fredag: Lauterbach-Altenstadt – en skikkelig nedtur

Oppturen fra Lauterbach var som forventet – lange, men slake motbakker.  En kraftig motvind gjorde det enda tyngre og vi var temmelig slitne da vi kom til toppen – ca. 550 moh.  Her fikk vi mat og hvile før vi satte utfor.  Og det ble en ordentlig nedtur – på ca. tre mil gikk det jevnt nedover til ca 150 moh. og vi brukte bare litt over en time på turen.  Dessverre gjorde motvinden det atskillig kjøligere enn det ellers ville vært og de siste kilometrene på flat mark til Altenstadt ble også nokså tøffe.

På veien oppover kom vi forbi flere slott og borger bl.a. Schloss Eisenbach:

For geologi-interesserte: Vogelsberg er et vulkanområde og det største i Midt-Europa.  Det har ikke vært en enkelt vulkan her, men en rekke vulkaner.  Land­skapets opprinnelse har også ført til at den sykkelvei vi fulgte, heter Vulkanradweg.  De spesielt interesserte vises til http://de.wikipedia.org/wiki/Vogelsberg der dette kartet er hentet fra:

I Altenstadt har vi funnet oss et koselig Hotel Garni. Og imorgen går turen videre.  Hvis vi vil, kan vi rekke Frankfurt (am Main) allerede i morgen.   Men vi legger kanskje løypen noe mer syd i retning Mannheim.  Dessuten har vi et stort problem:  Vi kommer altfor fort frem!!  Siden vi skal reise fra Frankfurt til Oslo neste mandag, er vi egentlig en hel uke for tidlig ute.  Vi håper derfor å få leid en ferieleilighet e.l. i Mannheim-området i midten av neste uke og ta livet med ro noen dager.  Vi får se – «alt ordner seg til det beste i den beste av alle verdener» som Voltaire skal ha sagt.  Men restauranttilbudet i Altenstadt bør vi ikke skrive noe om – det er utvilsomt ikke det beste i den beste av alle verdener!

Torsdag: Bad Hersfeld–Lauterbach – en nøkkeletappe

Vi våknet til ”någe tåge” og 6-7 grader og måtte for første gang frem med hansker fra morgenen av. Etterhver løste tåken seg opp og det ble en fin dag, men ikke så varmt som tidligere. Vi syklet 52 km, for det meste på nedlagte jernbanelinjer, og hadde det helt flatt så lenge vi holdt oss langs Fulda.  Men etterhvert forlot vi denne ruten og gikk over på BahnRadweg.  Den skal føre oss opp i Vogelsberg som er Midt-Europas største vulkanlandskap og vannskillet mellom Weser (dvs. Fulda) og Rhinen.  Her var det jevn stigning og vi kom oss til Lauterbach (296 moh.) til slutt. I Lauterbach møtes tre Fernradwege og vi skal nå fortsette til veiens høyeste punkt på 550 moh. i morgen. Vi stoppet og spiste lunsj i Schlitz hvor dette bildet er tatt:

Dessverre fikk ikke Christian frem kameraet sitt i tide, så de samferdselsinteresserte får ikke se noe bilde av det yndige lokalotget som vi møtte. Han begynner også etterhver å ha sett nok bin­dings­verkshus, men må nok tåle noen til før vi er ute av Tyskland.

Tirsdag/onsdag: Fra Kassel til Bad Hersfeld

På 1950-tallet hadde Stavanger en byplansjef som uttalte at «bilen må frem, koste hva det koste vil».  Nå vet vi hvor det ble av ham; han fikk stillingen i Kassel!  Maken til sykkelfiendtlig by skal man lete lenge etter og det kulminerte da en trailer tutet kraftig da Christian tillot seg å sykle i veibanen.  Det er forsonende at det er trikker i Kassel, men alligavel ...

Vi lette lenge etter sykkelreparatøren som drosjesjåføren hadde fortalt om, men da vi fant butikken, viste det seg at han først åpnet kl 1400!!  Altså måtte vi lete mer og Christian fant en annen etter en halvtimes tid.  Han undersøkte Marits sykkel med Gründlichkeit og skiftet både slange, dekk og bremseklosser.   Så kl 1100 var alles in Ordnung og vi ble enige om å ta en kort etappe siden vi kom så sent igang.  Vi drog gjennom det området i Tyskland som har flest bindingsverkhus og vi kan spesielt anbefale en by som heter Melsungen.  Dessverre tok vi ikke noe bilde der, men i en liten landsby fant vi denne:

Vi fikk ikke til noen kort etappe, sykkelveien var god og været bedret seg etter at det hadde regnet om morgenen.  Og etter 73 km kom vi til Rotenburg an der Fulda kl 1900.  Her hadde vi flaks igjen – da vi stod og fylte ut gjesteboken på et gammel Gasthaus midt i sentrum, kom det en annen og spurte om dobeltrom, men leider - det hadde de ikke!!  Siste rom to dager på rad – lykken står de kjekke bier.  Dessuten hadde de overraskende god mat – som kjent er ikke Tyskland gastronomiens hjemland.

For de samferdselsinteresserte kan vi opplyse at Tysklands ICE-Bahn går gjennom Fuldatal. I det hele tatt var det en stor opplevelse for den toginteresserte i dag: Det gikk tog på begge sider av dalen og over oss!!  Dagens bilde viser derfor hvor vakker Setesdalen blir den dagen vi får høyhastighetstog i Norge:

Onsdag ble det en kort etappe – 30 km til Bad Hersfeld. Herfra skal vi følge nedlagte jernbaner nesten til Frankfurt og vi har god tid.  Det regner også idag og derfor har vi tatt inn på et moderne hotell like ved motorveien.  Her er det WLAN slik at vi kan få lest e-post, ajourført bloggen og Christian kan få lest noen dokumenter. Totaldistanse idag er 1301 km og Chur (staden vi drøymer om) er bare 900 km unna.  Imorgen starter vi på Bahn-Radweg.

Langs veien vokste det rosa-lilla blomster som Marit har tatt bilde av, men som hun ber andre botanikk-interesserte hjelpe henne med. Hva heter blomsten? Planten ble over to meter høy og den tilhører antagelig leppeblomstfamilien.  Bildet ble dessverre ikke helt vellykket:

Mandag – Kassel er Tysklands største veikryss

Rekognoseringen var vellykket. VI fant en nedlagt jernbanelinje ut av Göttingen. Den var lang – ca 12 km – og det gikk oppover hele tiden. På dårlig pukk og grus. Men vi fikk mye igjen. Etterpå var det mye nedover og plutselig åpenbarte det seg et landskap som en symfonie av Schubert:

Schuberts fullendte

Deretter kom vi til Hannover Münden som var en nydelig liten by og der Christian fikk svar på det han har lurt på: Hvor er elven Wesers utspring? Svaret viste seg å være at elvene Werra og Fulda renner sammen nettopp i Hannover Münden og skifter navn til Weser. Det er det veserlige! Her fant vi også kartet som gav svar på det vi itte kainn – veien til Bad Hersfeld. Det viste seg å være meget enkelt – vi bare følger Fulda Fernradweg:

Og det gjorde vi til Kassel og ville komme oss litt videre. Men etter ca 5 km punkterte Marits sykkel og alt måtte omkalfatres. Vi fikk god hjelp på en pub ved elven, men på grunn av Dokument 2012 var det ingen plasser i noe herberge. Vi bestemte oss derfor for å toge til Bad Hersfeld, Marit med sykkel og gabasje tok drosje til Hauptbahnhof, mens Christian sylet attende. Men han syklet rett forbi et hotell og tenket at det man kan jo spørre. Og svaret var at de hadde ett ledig doppelzimmer som straks ble bestilt. Og Maruits sjåfør har allerede vist henne en Fahrraddoktor. Så nå skal vi finne oss et spisested i Kassel (som for øvrig er en trikkeby!!).

Søndag – Göttingen

Dagen i dag har vært kulturell: Vi har vært på to museer/utstillinger. Først for å se på kunstsamlingen til universitetet i Göttingen og etterpå på utstilllingen Die Dingen das Wissenschaft. Den siste var en fantastisk utstilling over gamle måleinstrumenter, modeller, kranier, herbarier osv., kort sagt alt man har forsket på innen en rekke typer vitenskap på universitetet i Göttingen fra 1600-tallet og frem til idag. En utrolig flott fremstilling med lettfattelige og instruktiver tekster (nut in Deutsch) som til og med Marit skjønte en del av. Göttingen anbefales på det varmeste (ca. 28 C). Ellers har vi funnet veien videre, vi har rekognosert og funnet en sykkelvei til Kassel. Vi håper den er bra.

Fredag-lørdag: Hannover-Göttingen

Fredag tok vi ut av Hannover på masse småveier. Det hender at folk stopper og spør om de kan hjelpe oss med veien når de ser at vi leser kart og ser litt usikre ut. I Hannover var det en dame som stoppet og hun var meget begeistret da hun hørte at vi var fra Norge. Hun hadde reist med Hurtigruten og hennes favorittskip var M/S «Lofoten». Det ble nesten forbrødring på gaten da hun hørte at det var Marits forvoritt også, og hun var ganske fortvilet over at skipet antakelig snart blir tatt ut av trafikk: Da vil ikke hun reise mer!

Det var en ganske fin vei ut av Hannover, men etterhvert slitsomt med grus og trerøtter gjennom skog og langs masse vann.  Vi har gjort en viktig erfaring:  Ut av byene er skiltingen dårlig – meget dårlig!  De skiltene som er der, står alltid i selve krysset der du skal ta av, og de er som regel dekket av ulike buskvekster.

Men vi kom etterhvert til Alfeld (70 km) som var en koselig liten by med masse gamle bindingsverkhus – akkurat som på omslagene på lærebøker i tysk.



Gammelt hus i Alfeld



Dessverre lå «hotellet» tre kilometer fra byen og opp en bakke – det er ganske tøft med sju mil i beina.  Vi fikk likevel sett oss litt om og syklet hjem i mørke oppover bakkene.

Lørdag ble også en sykkeldag – 80 km til Göttingen.  Stoppet i Einbeck som også er en typsk tysk by med en koselig Altstadt. For de ornitologisk interesserte (hvis det skulle være noen), så har vi sett to store gåseflokker samlet på jordene ved vann vi passerer. De er nok på trekk sørover – akkurat som oss!

Imorgen har vi Ruhetag i Göttingen og litt lenger sør Göttingen slutter sykkelguiden vi har brukt fra Hamburg.  Nå må vi finne ut hvordan vi kommer oss til Bad Hersfeld der neste guide begynner.  Marit vil spørre i turist­infor­masjonen etc., mens Christian vil stikke ut kursen med kompasset og bare peise på.  Vi får se hva det blir til – Marit skremmer med høye fjell!!

Etter tre uker er vi altså kommet 1130 kilometer fra Hirtshals og det er vi ganske stolte av.  Vi har med oss et 17. mai-flagg festet til Christians tilhenger og det bringer oss i kontakt med tyskere som har bodd i Norge og nordmenn som bor i Tyskland.  Senest idag kom det en bort og snakket norsk med oss – han hadde bodd i Tønsberg!

Torsdag – Gjennom eng og åker til Hannover

I dag har vi delvis fulgt Leine Radweg. Den slynger seg gjennom landskapet og vi syklet ca dobbelt så langt som det er å kjøre langs veien fra Steinhude. Men stille og vakkert var det selv om deler av veien var fast grus. Det virker som vi av og til er på to forskjellige turer: Christian vil som oftest fortest mulig frem, mens Marit vil sykle i landlige omgivelser og kan godt bruke litt lenger tid. Heldigvis klarer vi å være venner og vel forlikte likevel. Vi leser kart og skilt og diskuterer hva som er best i hvert tilfelle. Etter å ha syklet 4-5 mil i rolige omgivelser, er nok også Marit mest interessert i å komme frem til målet!

Hannover er en storby med Stadtbahn og S-Bahn, og store parker og brede gågater. Sentrum består stort sett av moderne bygninger og de har bygget ut et ganske omfattende U-bahn nett de siste årene. Marit har vært her som reiseleder på bussturer på 80- og 90-tallet og kjenner seg nesten ikke igjen.

Hannover har – som de fleste større tyske byer – hatt et omfattende trikkenett, blant annet helt til nabobyen Hildesheim!  Dette nettet er senere bygget om til Stadtbahn på samme måte som i Stuttgart.  Man har tatt det beste fra to verdener, i sentrum går trikken under bakken som en U-Bahn, mens den lenger ute er en vanlig trikk.  En av oss skulle nok gjerne vært her en fjorten dagers tid for nærmere undersøkelse, men det går nok ikke om vi skal komme frem i tide.  Derfor vises det til http://de.wikipedia.org/wiki/Nahverkehr_in_Hannover. 

For geografisk og historisk interesserte: http://de.wikipedia.org/wiki/Hannover

Onsdag – Fra slott til B&B

 Vi syklet ikke til Hannover idag, men til Steinhuder Meer, en stor innsjø like nord for Hannover. Her har vi tatt inn på en B&B som har trådløst internett, det var viktig etter flere dager uten å kunne lese e-post og legge ut blogger. Steinhud,som landsbyen heter, er et riktig turiststed for tyskere. Sjøen er stor i utstrekning, men bare 2,90m på det dypeste. For dem som vil vite mer, kan vi anbefale denne lenken på tysk Wikipedia: http://de.wikipedia.org/wiki/Steinhuder_Meer . 

NB: For de som foretrekker å lese på engelsk, vil det alltid være en lenke videre til engelskspråklig (og kanskje til norskspråklig) Wikipedia, men det er den tyske Wikipedia som er best på tyske forhold.

Steinhuder Meer onsdag kveld 5.september

Tirsdag: Vi bare peiser på!

FK Haugesunds trener ble spurt om hva slags taktikk han brukte.  Han svarte at han brydde seg ikke om taktikk – det var bare å peise på så ble det mål.  Vi følger den samme fremgangsmåten og kom i mål etter 90 km – ny rekord!!  Nå er det bare 4-5 mil til Hannover.

Dagen startet med gammeldags brolagt vei over Lüneburger Heide – veien var grusom, men turen var kjempeflott. Vi følte oss til dels i samme sport som Gunn Rita fra Bjørheimsbygd, det gikk over røtter og steiner, gjennom skog og eng over heden. Store deler av Lüneburger Heide står under Denkmalschutz og det er helt forbudt med motorkjøretøy, men man kan reise på gamlemåten med hest og kjerre.  Ved en liten landsby som heter Wilsede tok vi av til Wilseder Berg: Det høyeste punkt på heden (169 meter!).  Det er også det høyeste punkt i Nordvesttyskland og utsikten var formidabel. Marit sang ”Röslein, Röslein, Röslein rot, Röslein auf der Heide”. Da syklet Christian langt bak eller  langt foran. Ved Spielzeugmuseum var det skilt med en teddybjørn, da sang Christian ”Teddybjørnen” av Prøysen. Slik går nu dagan.....

For den som er mer interessert i Lüneburger Heide, anbefales denne lenken: http://de.wikipedia.org/wiki/L%C3%BCneburger_Heide

Etter halvannen mil gjennom skog og lynghei hadde vi fått nok og valgte å se bort fra kartboken og istedet følge sykkelstiene langs Bundesstrasse.  De gir kortere ruter og stort sett er det gode asfalterte sykkelstier.  Til slutt kom vi til elven Leine som vi skal følge til Hannover og Göttingen, og ville gjerne ta inn på et herberge i et gammelt posthus.  Dessverre var det ikke plass i herberget – istedet hjalp vertinnen oss med å finne ein Schloss med en stall der vi kunne være.  Heldigvis var det bare syklene som havnet i stallen – vi fikk et nydelig dobbeltværelse med egen terrasse

Mandag; Ausfahrt Hamburg und Lüneburger Heide

Vi er over i ny guidebok og den er ikke like lett som den forrige,  Vi sykler nå i motsatt retning av veibeskrivelsen så boken må leses baklengs.  Und dann wird recht links und links recht og was is recht oder richtig – dass ist wichtig!  Men det går greit å lese kartet i begge retninger så vi klarer oss.

Kartboken anbefalte S-Bahn ut av Hamburg, men så tøffe som vi er, ignorerte vi dette.  Det skulle vi ikke ha gjort.  De første 20 kilometerne stoppet vi minst 30 ganger for å konsultere kartet, og vi besøkte en rekke industiområder i Hamburgs utkant. Legg til manglende skilting og masse veiarbeider med tilhørende Umleitung – så var det ganske slitsomt.  Men vi fant verdens flotteste sykkelbro:

Etterhvert kom vi ut på landet (med maisåkre) og opp på Lüneburger Heide og da endret landskapet karakter.  Heden er en lynghede som kan minne litt om landskapet på Karmøy og i Tysvær, med lyngheier og flott utsikt.  Men i tillegg er det ganske mye skog.  Til slutt – etter 71 km – kom vi til en liten turistby som heter Undeloh som var full av hoteller og Gasthaüser, og vi fant et hyggelig ett.  Og været:  Naturligvis så strålende som vi har bestilt.

Søndag: Turister i Hamburg

Dette har sykkelmessig sett vært en slapp dag. Vi har brukt syklene til å komme oss rundt med. I tillegg har vi vært på Stadtrundfahrt med buss, besøkt Das Internationale Maritimes Museum, syklet rundt Aussenalster og gått gjennom "Planten und Blomen". Noe for enhver smak med andre ord. Bussturen var interessant, men vi gikk nok glipp av en del opplysninger da guidingen bare foregikk på tysk. Museet var virkelig flott med masse opplysninger om skipsfart og -bygging gjennom  tidene og i ulike kulturer. Christian var ganske forferdet over at modellen av hurtigruteskipet Finnmarken hadde feil farge på skorsteinen. Ellers imponerte den kjempestore legomodellen av MS Queen Elisabeth II som ble bygget på Hamburgverftet Blohm und Voss (originalen altså - modellen er nok bygget på museet). På Alster var det fullt av seilbåter, noen robåter og vannsykler (det er ikke tillatt med motorisert ferdsel på vannet her), og langs bredden krydde det av folk som var på tur eller hadde slått seg ned på gresset. Parken "Planten und Blomen" (den heter faktisk så, det er ikke skrivefeil), var vakker selv om det er sensommer.

I morgen går vi løs på Leine-Heide-Radweg over Lüneburger Heide nach Hannover und Göttingen.

Lørdag: Vi kom til Hamburg!

Vi starter i dag med et noe forsinket bilde av gårsdagens store begivenhet for en av oss: Die Schwebefähre in Rendsburg. Den krysser altså Der Nord-Ost See Kanal.

Takket være itt feillesing av kart og skilt - en såkalt inkurie -  tok vi feil av veien, kom utenfor kartene våre, men havnet i Hamburg allerede lørdag etter 71 km - ikke 101 som kartboken fortalte oss.  Veien gikk langs en Bundesbahn uten så mange maisåkre og kvegflokker, men vi klarte oss greit uten.  På veien inn i byen fant vi et enkelt, men greitt hotell der vi har bestilt to overnattinger og tar en hviledag på søndag.  Ettermiddagen brukte vi på å finne et myntvaskeri og fikk vasket og tørket klær. Vi tok oss også inn til sentrum med S-bahn og fant et hyggelig sted å spise litt.

Til slutt må det tilføyes at nå er vi kommet til veis ende på Hærvjen/Ochsenweg. En flott sykkelvei med mange koselige turer gjennom skog og mark og den er ganske flat. De som har fulgt oss, har sett at det enkelte steder kan være svært løs grus/sand, men da er det mulig å finne alternativer. Det kan virkelig anbefales å sykle hele eller deler av veien, særlig når det er deilig sommervær som vi har hatt for det meste!

Fredag: Schwebefähre in Rendsburg und Itzehoe

Etter gårsdagens rekord, tok vi det med ro imorges.  Vi hadde en hyggelig frokost og vertinnen viste seg å være fra Molde så henne fikk vi pratet noe med.  Deretter så vi oss litt rundt i Rendsburg som er en gammel garnisonsby der torget heter Paradeplatz.  Rendsburg ligger ved Nord-Ostsee-Kanal og kanalen må krysses for å komme videre.  Det finnes flere tunneler, men den beste måten er naturligvis med en sveveferge som henger under den berømte jernbanebroen.  Det var en stor opplevelse og en av oss tok en rekke fotografier av den smukke fergen – like flott som den i Bilbao.  Deretter gikk turen til Itzehoe (ca 6 mil) gjennom et landskap med maisåkre og kvegflokker som vi nå begynner å bli litt leie av.  Itzehoe viste seg å være en koselig by, men med et meget begrenset uteliv – selv en fredag kveld.  Men etter noe trasking fant vi en hyggelig restaurant.  Og imorgen er vi nesten i Hamburg – totaldistansen er nå 662 km!

Som tidligere nevnt har Hærvejen flere navn og i Tyskland brukes mest Ochsenweg.  De har også laget noen merker - Ochsenhörner - som finnes flere steder langs veien og de ser slik ut:

Til slutt: Vi tar gjerne imot kommentarer fra blogglesere.  Det som legges inn på bloggen blir tilgjengelig for alle – det som sendes til post@wyller.no kan bare vi lese.  For den som synes det er vanskelig å begynne et innlegg, kan vi foreslå følgende: Du verden så flinke og spreke dere er.....

Torsdag: Ny sykkelrekord og planetarium

Vi startet tidlig fra Flensburg og hadde bestilt hotell for neste overnatting. Vi hadde lyst til å se Schleswig og tilbrakte et par timer der. Imidlertid var været og formen god, så vi bestemte oss for å sykle i vei så langt vi kom. Utpå dagen klarnet det opp og vi avbestilte overnattingen idet vi så at vi kunne komme lengre enn først antatt. etter hver kom vi inn  på en grusvei som var ganske god, men den ble verre. For de som har kjennskap til Jærstrendene og kanskje har forsøkt å sykle i den løse sanden, vil det kunne vekke gjenkjennelse. Det endte med at Marit veltet og falt inn i en brennenesleåker. Heldigvis var ikke skadene større enn noen skraper og litt svimerker, men da ble det ikke lenger Ochsenweg! Vi valgte deretter å sykle på en utmerket, asfaltert sykkelsti langs Bundesbahn 77 helt inn til Rendsburg. Totalt tilbakelagt distanse ble da 83,34 km: Ny rekord! Ikke det at vi har en konkurranse om å sykle lengst mulig hver dag, men når det stort sett er flat vei, solen skinner, temperaturen er perfekt og vi ikke har motvind, da sykler vi bare i vei...

Så var det dagens begivenhet:  I Schleswig finnes det et planetarium som opprinnelig ble bygget av ved slottet Gottorf under Friedrich III på midten av sekstenhundretallet.  Det består av en jordklode - ca 3 meter i diameter - som viser jordkloden på utsiden. Men man kan gå inn i den og da ser man himmelvelvingen med alle stjernebildene malt på barokkvis.  Denne kloden har hatt en skiftende tilværelse i mange århundrer, men ble bragt tilbake til Schleswig på 1990-tallet og restaurert.  Det var fantastisk å se hvilke deler av jorden man kjente til og ikke kjente til den gangen, og enda mer fantastisk å se alle stjernebildene tegnet i barokkstil inne i selve planetariet.  For den som er mer interessert kan det vises til:

http://de.wikipedia.org/wiki/Gottorfer_Riesenglobus

Utenfor globusen er det en barokkhage i italiensk stil – den første i Nord-Europa oppført på 1700-tallet.  Her er det også skulpturer som f.eks. dette elefanthodet.