Søndag – lørdag: Firenze – Lugnano – Fiumicino

Først svar på spørsmålet fra forrige gang – det var meget enkelt: Begge byer har trolleybusser.

Syklene får slappe av på toget

Vi tok tog til Firenze søndag og bodde på et sentralt og meget rimelig hotell i to dager. Vi fikk sett Uffizzi-galleriet, Ponte Veccio og katedralen og syklet litt rundt i byen.  Den er ganske full av turister også på denne tiden. Det var heldigvis flott vær og deilig å sitte ute i mørket om kvelden.

Tirsdag reiste vi videre med tog for å besøke Thomas (og Kate) i Lugnano, en liten by i fjellene i Umbria. Vi syklet fra stasjonsbyen og til huset, det var ca 9 km og 250 høydemeter, men hva er det for to som har krysset Alpene? Været har også disse dagene vært nydelig og vi har hygget oss ute i hagen under oliventrærne og delvis måttet sitte i skyggen om dagen. Vertskapet har tatt oss med på sightseeing i flere småbyer i gråstein på fjelltopper i Umbria og vi har blitt traktert med deilig italiensk mat og vin.  (Christian får ikke lov å skrive hva han mener om Italia, spaghetti og italienere på bloggen – her er det ingen ytringsfrihet).

I skrivende stund sitter vi på et flyplasshotell i Fiumiciono utenfor Roma. Vi tok tog til flyplassen og fikk satt sykler og mesteparten av bagasjen på en betjent oppbevaring der. I morgen reiser vi hjem! Og vi får en myk overgang til norsk vær, temperaturen er sunket til 15 grader og det er deilig regn!  Ordentlig vått regn. Nå gleder vi oss til å komme til Norge og spise knekkebrød med brunost til frokost. Første overnatting blir i Asker hos Marits mor, der har Christian bestilt kjøttkaker med brun saus, poteter og ertestuing til middag.

Med dette avsluttes sykkelbloggen vår.  Tusen takk til alle våre trofaste blogg-lesere. Takk for hyggelige kommentarer, e-poster og sms-er vi har mottatt underveis. Vi klarte å komme oss til Italia selv om det ikke ble Sicilia!

Lørdag: Bologna – FINITO - THE END

Vi satte syklene inn på hotellet og låste sykkeltilhengeren til en kjetting rett utenfor.  Midt i Bologna og vi så til at den var godt låst da vi gikk inn på hotellet kl 2200.  Lørdag morgen var tilhengeren borte!  Vi trodde ikke våre egne øyne, men det var den.  Tyvene hadde til og med ryddet etter seg og tatt med seg den ødlagte sykkellåsen!  Det er ordentlige kjeltringer i Italia!  Da det også viste seg umulig å oppdrive en forretning som solgte sykkelvesker og damen på turistinfo’en ristet på hodet da vi spurte etter gode sykkelveier til Firenze, var saken avgjort:  Marit og Christians sykkeltur startet i Hirtshals og sluttet i Bologna, Italia – 2919 kilometer på 44 sykkeldager som gir et snitt på 66,3 km pr. sykkeldag.  Det er vi ganske godt fornøyd med. Vi har hatt en strålende tur med mange flotte opplevelser underveis og mange gode minner. Litt trist at den skulle ende slik.



Bologna

Vi klarte å politianmelde tyveriet til tross for at politibetjentene ikke kunne et ord engelsk eller tysk og politimannen bare ristet på hodet.  Men da vi brukte noen tyske gloser, grep en dame i køen inn og hun snakket godt tysk.  Hun tolket for oss og forklarte at vi trengte anmeldelsesskjemaet til forsikringsselskapet, og da gikk politimannen med på å ta imot en anmeldelse.  Det viste seg at PC’en hans kunne tysk så vi fikk kopi av anmeldelsen både på italiensk og tysk.  Deretter bestilte vi togbilletter til Firenze på søndag og hotell søndag – tirsdag. Vi har billetter hjem fra Roma på lørdag for fra tirsdag til fredag skal vi besøke Thomas og Kate i Lugnano. Det gleder vi oss til.



Sykkelbloggen vil nok dabbe noe av, men det kommer litt mer før vi er hjemme for vi skal sykle ca en mil fra nærmeste stasjon til huset i Lugnano.  Og til neste gang har vi en quiz for de samferdselsinteresserte:  Hva er det Bologna og Bergen har felles?  Svar i neste blogg.



Fredag: Ny rekord – antakelig den siste

Vi hadde bestilt hotell i Bologna og måtte derfor sykle helt fram idag, og det klarte vi! Det ble 123 km til sammen og vi tilbrakte over 7 timer på sykkelsetet. Det er antakelig den siste rekorden, for nå kommer det nye fjell!

Dessverre viste det seg ganske umulig å finne de samme fine småveiene som dagen før. Det var nok en gang svært dårlig skiltet og selvom vi stoppet minst 30 ganger for å sjekke med kartet, tok vi feil av veien flere ganger.  Enda vi ikke syklet på hoved­veiene, var det til dels vodsom trafikk.  Følelsen av å sykle med livet i hendene var der hele tiden:  Veiene var praktisk talt uten skuldre, den hvite midstripen gikk helt ut på asfaltkanten.  På høyre side var det stort sett grøfter med 50-100 cm dybde, og til venstre durte personbiler og store trailere forbi i 70-100 kmt.  Vi ankom Bologna etter mørkets frembrudd og måtte sykle de siste kilometrene med lykt i en sterkt trafikert bygate. Skjønt det var ikke så skremmende, for her var det flere syklister og mulighet til å sykle i bussfiler. Hotellet ligger sentralt i gamlebyen og ser riktig greit ut.

Vi har bestemt oss for å være her en dag ekstra og oppsøke turistinformasjonen i morgen for å få tips til sykkelveier oppover i Appeninnene og over til Firenze som er staden Marit drøymer om. Men vi er skeptiske til trafikkforholdene og sikkerheten – Italia er landet med Europas høyeste trafikkdødelighet!

Torsdag: Over Po-sletta til Boretto

 Idag har vi bare syklet på gode småveier og til slutt på diker langs Po.  Det var et hyggelig gjensyn med dikene – vi synes de er ganske heimslige etterhvert. Langs dikene så vi flere felt med plantasjer med trær. På bildet er et eksempel på et lite felt. Antakelig er disse plantet med henblikk på å bruke trevirket for vi så også at de hadde "høstet" en liten lund, der hadde de også fjernet stubber og røtter og gjort klar til nyplanting.

I Cremona fant vi ingen filoin-butikk, men istedet en bokhandel der vi fikk kjøpt nye kart som rekker helt til Firenze.  Dessute har det lyktes Christian å komme i kontakt med odelsgutten som har invitert oss til sin (og sin mors) residens i Lugnano utenfor Roma.  Det gleder vi oss til.  Vi har akkurat krysset Po (som er skitten og forurenset) og overnatter på et lite sted som heter Boretto – etter 94 kilometer som gikk ganske greit.  Imorgen er vi trolig rett utenfor Bologna – og da begynner nye fjell-etapper.  Men det går nok bra – når vi greier Alpene greier vi alt.

Onsdag: Langs elven Adda

Onsdag morgen hjalp en hyggelig resepsjonist oss på vei:  Vi burde sykle til en bro over en elv, dra ned til bredden og følge elven nedover.  Det var et usedvanlig godt råd, den sykkelstien hadde vi aldri funnet på egenhånd.  Vi syklet flere mil langs elven Adda som kommer fra Lago di Lecco (en av de store innsjøene) og der var det flere gamle kraftverk og kanaler, fine partier med fiskere og turgåere, etc. etc.

Etterhvert fant vi greit inn på en lite traffikert vei videre sørøstover.  Det gikk fint så lenge vi var på veien – idag var skiltingen i alle kryss betydelig bedre.  Men problemet er ut av byene, slik det har vært helt siden Hamburg.  I byene finnes det nesten ikke skilt og i en by viste alle skiltene ”tutti del direzione” som betyr alle retninger!  Svært opplysende.  Når det dessuten var overskyet og fullstendig paddeflatt, var det ikke lett å orientere seg.  Så det ble en del feilsykling slik at vi ikke kom helt til Cremona, men overnatter på et godt hotell ca tre mil utenfor.

Tirsdag: Første del av målet er nådd - Italia!

Idag var det fint vær og vi kunne se at det var kommet snø i Alpene i løpet av de to regnværsdagene vi hadde i Lugano– til og med ganske langt ned over fjellsidene. Det var godt vi kom oss over i tide!

Det var kaldt å sykle, men det gikk greit til vi kom til den italienske grensen – da var det slutt på sykkelstier og sykkelskilt.  Frem til Como gikk det forholdsvis lett og fra Como fulgte vi en hovedvei mot Bergamo.  Det var ganske tøft, italienske bilister er nokså hensynsløse og veikantene var ikke spesielt tilrettelagt for syklister, snarere tvertimot.  Her var det rikelig med knust glass, knuste støtfangere, dype asfalthull etc.  Derfor tok vi over på småveier – det var mer behagelig, skjønt alle byene lå på toppen av små høyder så det ble mye opp og ned.

Vi oppdaget også at det var utrolig mange skilt i alle veikryss; til skoler, kirker, butikker, fabrikker, lagerutsalg og mer.  Det vi så etter: Skilt som viste hvor veien gikk eller hvilket nummer den hadde, fantes ikke.  Likevel  kom vi oss nu frem etterhvert og etter 77 kilometer tok vi inn på et meget bra gotell i en liten by som heter Merate mellom Milano og Bergamo.  Herfra håper vi å nå Cremona imorgen – der kan vi sikkert få kjøpt en god fiolin hos Stradivari & Eft.

Lørdag-mandag: Lugano

Lørdag gikk det videre til Lugano og det viste seg at sykkelklatringens tid ikke er forbi.  Vi måtte opp ca. 300 meter på sterkt trafikert vei og etterhvert plaskende regnvær – det var ingen fornøyelse.  Men vi fikk metrene igjen og rant ned på andre siden – totalt 43 kilometer.

Lugano er mest kjent for Lugano-konvensjonen som regulerer verne­tinget i sivile tvister over landegrensene, men hittil har vi ikke klart å finne den noe sted i byen.  Men den finnes her:   (http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Lugano_2007_endelig.pdf) Vi får spørre på turistinformasjonen imorgen!  Bortsett fra det er Lugano en ordentlig turistby som klatrer oppover fjellsidene fra Lugano-sjøen - den minste av de store innsjøene på grensen mellom Sveits og Italia.

Som vanlig holdt vi hviledagen hellig og koste oss i Lugano. Selvom været ikke var helt topp, var  vi var på båttur på sjøen helt til den italienske grensen og tok funicularbanen til San Salvatore toppen. (http://de.wikipedia.org/wiki/Monte_San_Salvatore).

Og mandag plasket det ned.  Vi skulle syklet til Como på en trafikert vei av ukjent kvalitet, men det har vi utsatt til imorgen – for første gang på hele turen har vi latt oss stoppe av været.  Så nå kjeder vi oss på hotellet mens det høljer ned.