Som vanlig opprant dagen med strålende sol og vi syklet videre på dikene langs gode gamle Rhein – den er ikke lenger shön und blau, men grau und ein bisschen grün. Aber plötslich tok sykkelveien en ny retning opp gjennom landsbyer der det ble dyrket vindruer. Det ble ganske mye stigning etterhvert – og det er surt når vi vet at vi skal ned igjen. Men humøret steg da vi oppdaget at Torkel hadde en koselig vinstue på toppen med hvite duker og storartet utsikt:
Etter å ha rent ned, krysset vi en del av Rätische Bahn (http://de.wikipedia.org/wiki/Rh%C3%A4tische_Bahn) som de samferdselsinteresserte nok skal få høre mer om. Vi fikk se toget på den mest berømte delen som går til St Moritz og Davos, og videre til Italia – den er Welterbe ifølge UNESCO: http://www.rhb.ch/index.php?id=1060 :
Så gikk ferden langs motorvei og industriområder til Chur – den rätische hovedstaden i Sveits. Her har vi bestilt et hotell for fem netter og skal bruke tiden til planlegging av turen over San Bernardino-passet (2015 meter). Det ble bare 40 km idag, men når temperaturen ble 24 grader etterhvert, var det deilig å komme frem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar