Lørdag gikk det videre til Lugano og det viste seg at sykkelklatringens tid ikke er forbi. Vi måtte opp ca. 300 meter på sterkt trafikert vei og etterhvert plaskende regnvær – det var ingen fornøyelse. Men vi fikk metrene igjen og rant ned på andre siden – totalt 43 kilometer.
Lugano er mest kjent for Lugano-konvensjonen som regulerer vernetinget i sivile tvister over landegrensene, men hittil har vi ikke klart å finne den noe sted i byen. Men den finnes her: (http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Lugano_2007_endelig.pdf) Vi får spørre på turistinformasjonen imorgen! Bortsett fra det er Lugano en ordentlig turistby som klatrer oppover fjellsidene fra Lugano-sjøen - den minste av de store innsjøene på grensen mellom Sveits og Italia.
Som vanlig holdt vi hviledagen hellig og koste oss i Lugano. Selvom været ikke var helt topp, var vi var på båttur på sjøen helt til den italienske grensen og tok funicularbanen til San Salvatore toppen. (http://de.wikipedia.org/wiki/Monte_San_Salvatore).
Og mandag plasket det ned. Vi skulle syklet til Como på en trafikert vei av ukjent kvalitet, men det har vi utsatt til imorgen – for første gang på hele turen har vi latt oss stoppe av været. Så nå kjeder vi oss på hotellet mens det høljer ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar