FK Haugesunds trener ble spurt om hva slags taktikk han brukte. Han svarte at han brydde seg ikke om taktikk – det var bare å peise på så ble det mål. Vi følger den samme fremgangsmåten og kom i mål etter 90 km – ny rekord!! Nå er det bare 4-5 mil til Hannover.
Dagen startet med gammeldags brolagt vei over Lüneburger Heide – veien var grusom, men turen var kjempeflott. Vi følte oss til dels i samme sport som Gunn Rita fra Bjørheimsbygd, det gikk over røtter og steiner, gjennom skog og eng over heden. Store deler av Lüneburger Heide står under Denkmalschutz og det er helt forbudt med motorkjøretøy, men man kan reise på gamlemåten med hest og kjerre. Ved en liten landsby som heter Wilsede tok vi av til Wilseder Berg: Det høyeste punkt på heden (169 meter!). Det er også det høyeste punkt i Nordvesttyskland og utsikten var formidabel. Marit sang ”Röslein, Röslein, Röslein rot, Röslein auf der Heide”. Da syklet Christian langt bak eller langt foran. Ved Spielzeugmuseum var det skilt med en teddybjørn, da sang Christian ”Teddybjørnen” av Prøysen. Slik går nu dagan.....
For den som er mer interessert i Lüneburger Heide, anbefales denne lenken: http://de.wikipedia.org/wiki/L%C3%BCneburger_Heide
Etter halvannen mil gjennom skog og lynghei hadde vi fått nok og valgte å se bort fra kartboken og istedet følge sykkelstiene langs Bundesstrasse. De gir kortere ruter og stort sett er det gode asfalterte sykkelstier. Til slutt kom vi til elven Leine som vi skal følge til Hannover og Göttingen, og ville gjerne ta inn på et herberge i et gammelt posthus. Dessverre var det ikke plass i herberget – istedet hjalp vertinnen oss med å finne ein Schloss med en stall der vi kunne være. Heldigvis var det bare syklene som havnet i stallen – vi fikk et nydelig dobbeltværelse med egen terrasse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar